Jeg ble helt forskrekket da fire hvalper kom ut av bærevesken sin og stormet mot meg samtidig for å leke!

Valpene var veldig nyskjerrige. De luktet og undersøke, og var egentlig bare snille alle sammen!

Og så ivrige da gitt!

Og dessuten fikk de lov til å leke med alt sånt som ikke jeg får lov til. Som en lue for eksempel:

Men hvem klarer vel å bli sint på så søte små valper da?

Etterhvert så reiste de hjem igjen. De er italienske mynder, og hvis jeg ikke husker helt feil, så var ikke alle solgt enda, jeg kan skrive under på at de var snille og herlige!

Vi potes!

Voff!

Siden det er lurt å snakke om lur, så tenkte jeg at jeg skulle vise dere. Først må jeg stå opp…

Akkurat det å stå opp er egentlig litt vanskelig, det er jo så godt på den faste plassen min I sofaen! Men, så står jeg nå opp da…

Sånn, er jeg ikke tøff kanskje? De derre hårene på ørene mine er noe ordentlig slufs forresten, fordi om jeg spiser eller går på tur eller gjør et eller annet, så havner mesteparten av det I de hårene der!  Vel.. når jeg har strukket meg litt, så hopper jeg ned og blir vakthund:

Haha, SÆRLIG! Jeg vil leke jeg!!

Den dusken bak meg der på teppet er favorittleken min! Den tygger og tygger og tygger jeg på!

Og om jeg ikke har så veldig lyst til å tygge på den, så passer jeg på, så ingen andre kommer og rapper’n!

Og slik er det altså det foregår når jeg har tatt meg en lur, så vet du det!

Voff!

Men ikke vær  redd! Det er bare det at far og mor og Amalie driver og stresser med møbler og stell og mat og alt mulig sånn at de ikke rekker å skrive på nyhetene mine. Jeg har det jo så bra som aldri før jeg! 

Det nye nabolaget mitt

Det nye huset vi bor I nå er kjempefint! Det ligger rett inntil skogen, og så er det en helt flott tursti som pappa tar meg med til nesten hver dag! Og når det ikke blir en runde dit, så sjekker vi ut nabolaget! Noen ganger blir det bare en rask tur bort til bussholdeplassen, men jeg synes det er moro det og!

Hjemme har jeg fått en mye større lekeplass helt for meg selv. Der spiller jeg fotball nesten hver dag. Det er litt fjell å forske I, og litt grønt, akkurat passe for meg, da kan jeg velge om jeg vil være en brølende fjellløve, eller kanskje en smygende panther I gresset. På bildet over prøver jeg å gjemme meg bak en gresstusk. Ser du meg kanskje ikke? Se bak gresset da vel!

Om gulv og utsikt og sånn

Inne I det nye huset har vi det kjempeherlig. Det er sånn luft som blir ventilasjonert ut og inn hele tiden, så det er alltid friskt og herlig her selv om mamma og Amalie har det varmt. Vinduene er jo laget AKKURAT slik jeg hadde ønsket – de går helt ned til gulvet, så da trenger jeg ikke å klatre på sofaen engang for å se ut!

Gulvene er helt uten fliser også, det har jeg fått bekreftet etter å ha brukt noen måneder på inspeksjon. Det er masse lys, og jeg trives kjempemasse!

Voff!

Ser dere ikke likheten kanskje?

Voff!

Først så måtte vi sitte skikkelig lenge på venterommet, minst 10 minutter! Deretter hoppet jeg opp på vekta, som viste 9,3kg. Mamma synest jeg er litt tynn, men vetrinærmannen sa jeg er helt fin (og tidsnok blir tykk, tro hva han mente med det?)

Så var det selve doktortingene da: Hjertet mitt var helt fint, og tennene og øynene. Jeg fikk sånn førstegangs Rabies sprøyte, og det var litt ubehagelig, og jeg må få en til etter bursdagen min. Men så, etterpå at det har vært sommer, så skal jeg få pass og bli en ekte globetrotter. Litt usikker på hva sånn pass er: mamma og pappa sier “Lego, pass!” når jeg har lagt meg ekstra godt tilrette i sofakroken, så kanskje det betyr at jeg skal få en ny sofa?

Hva er det med hundeklør som er så tiltrekkende? Pappa klippet dem jo mens mamma holdt meg sist lørdag, men nå skulle jammen veterinærmannen klippe dem igjen! Men han var flink, og så overrasket han mamma og pappa med å si at jeg har hele seks klør på den ene poten min. DOH! Jeg har jo prøvd å fortelle dem kjempelenge at jeg er spesiell. Cavalier King Charles Spesiell, så det såh!

Mamma fikk også masse papirer det stod resprett på (skulle tro jeg var en kanin, men det er jeg altså ikke!). Det er visst no medisingreier sånn at jeg trygt kan leke i skogen ved det nye huset og i tillegg få lov til å bli med til Sverige. Sikkert OK så lenge det smaker godt!

Det beste av alt var etterpå, for da ruslet vi en stor sløyfe på Fetsund hele familien. Jeg måtte hoppe opp og ned flere ganger for å få mamma og pappa til å skynde seg, for det var jo så mye å utforske før det ble mørkt (men jeg er fortsatt ikke kanin altså, skjønneru?)

Her om dagen tok vi like gjerne en tur rundt omkring i nabolaget. Vi skal jo snart flytte fra Lillestrøm og da er det jo selvsagt akkurat da at vi skal utforske alt

Etter en liten stund ble jeg morsk! Det er alltid så kjedelig å vente på at mor og far skal trampe etter meg, jeg som har blitt så stor nå (9.6 Kilo!!!) – se så morsk jeg kan bli:

Vi voffes!

Lego.

Her troner jeg på haugen min, som var favorittplassen min å være på ute, så kunne jeg se når pappa kom hjem fra jobb.

Borte vekk på kort sikt

Nå blir det travelt fremover. Mor og Far har funnet et kjempefint hus på Frogner som vi skal flytte til, der er det skog rett ut av stuedøra, og lysløype rett borti gata. Det gleder jeg meg masse til, men jeg håper jeg slipper å krangle med elger!

Så da er det masse rart som skjer her hjemme, men jeg passer på å huske å skrive litt til dere av og til også!

Voff!

Vekta er nå stabil på rundt 9Kg og har vært det de siste ukene, noen ganger litt over, og noen andre ganger litt under. Jeg fant ut av at jeg helst liker å spise fra flat tallerken istedenfor den dype tallerken som jeg hadde, da kom apetitten min og nå spiser jeg masse igjen, og har også mye mere ork til å leke og å gå på tur.

Amalie

Jeg har blitt storebror, etter at matmor og matfar fødte et lite menneskebarn som heter Amalie. Da har jeg noen å passe på så lenge, og jeg er ekstra, ekstra forsiktig når hun er nær meg. Det setter far og mor veldig pris på, og jeg får masse ros og kos.

Nyttårsaften gikk helt problemfritt, jeg var ikke redd for noen raketter, var mest opptatt av å få litt kalkun og å leke med alle de flotte lekene som jeg fikk til jul.

…og så sent som i dag har jeg lært meg å løfte beinet når jeg skal tisse – da er jeg tøff altså!

Vi sees neste gang,

Voff!

Leker som kommer og leker som går…

Etter at jeg har fått nye tenner så er det mye morsommere å bite på lekene mine igjen. Jeg og pappa har en heeelt unik greie som vi gjør – Pappa kaster leken min litt bortover teppet, og så løøøper jeg bort og henter den før noen andre prøver seg. Det er det vel ingen andre i hele verden som har tenkt på før tipper jeg!!

Men noen ganger blir jeg litt drøtt i drømpa av all leken, selv om jeg egentlig ikke er ferdig med å leke engang…

Men altså alle disse bildene da!

Pappa er litt masete noen ganger altså, av og til så blir også jeg litt sinna her – det må da være måte på hvor mange ganger jeg skal sitte pent og sitte pent og sitte pent BARE for at pappa skal ta enda et sånn sitte pent bilde. Da blir jeg mørk! Akkurat som på høsten, og tar på meg den SKUMLESTE maska jeg klarer, bare se!

- Er jeg ikke tøff eller? Si fra om du trenger sånn båddygard, det skal jeg bli når jeg blir stor, tror jeg!

L.

På søndagen reiste vi ut på tur, først til Holmenkollen for å se på den nye hoppbakken. Det var litt dumt at vi ikke visste at det ikke var lov å gå helt inn til hoppet, så da fikk vi stå litt på avstand. Her er jeg og matmor. Ser dere den stilige hunden sammen med han derre skiløperen? Den hunden er visst adelig, har jeg hørt…

Fra Holmenkollåsen gikk turen videre ned til Frognerparken. Der parkerte vi like ved et sted hvor alle hundene kan løpe uten bånd. Jeg føler meg fortsatt fryktelig usikker på andre hunder, selv de som er av samme rasen som meg, så da gjorde jeg alt for å slippe å ha noe med de å gjøre – men andre mennesker er det alltid moro å møte!

Selv om de andre hundene som hilse på meg var skumle, så var de jo egentlig bare snille med meg alle sammen – og jeg møtte faktisk også andre hunder av samme rase som meg, både med samme farge, og de som heter sånn tri-color og blenheim.

Da vi kom frem til Monolitten måtte pappa ta et bilde til.

Over sju kilo nå!

Denne uken målte jeg 7.2 Kilo i vekt, og har nesten alle trappene i huset under kontroll. Det er ETT dumt trappetrinn igjen som jeg synes er skikkelig dumt, så om jeg bare kan vokse bittelitt til, så iverksetter jeg mine planer om totalt herredømme i huset like etter; bare vent!

Men nå må jeg sove litt til, det var så mye som skjedde i dag at jeg er helt døsig! Og så jeg da, som aldri er døsig!

Pappa driver alltid og skal ta sånne “sitte pent” bilder av meg altså! Jeg ser jo lik ut på alle sammen jo!

Morna!