(For ye international readers: Sorry, this blog’s going to be Norwegian only for now)
Bilde: Mamma og jeg leker med en mini-kong!
Det var litt skummelt å reise fra mamma Wilma og kennelen som jeg ble født i, men mine nye eiere hadde vært flinke og fikk med seg et pledd som mamma Wilma har ligget på, så da følte jeg meg trygg. Jeg måtte bare bjeffe littegrann akkurat når Pedro startet bilen, og så sovnet jeg nesten etter bare en sving eller to – jeg vet ikke helt for jeg ser ikke ut av bilen, det dumme buret er litt stort synes jeg!
Da vi endelig kom hjem, så fikk jeg leke masse i hagen. Bergfrid festet et teit halsbånd på halsen min og løp etter meg. Det var ganske moro. Så lagde Pedro et kult gjerde til meg, sånn at jeg kan løpe så mye jeg vil inni der.
Inne
Det er litt rart å komme til et helt nytt sted, og så var jeg jo litt sliten av all lekingen ute, så jeg orket bare å snuse bittelitt rundtomkring før jeg la meg til å sove litt. Jeg har fått et svæært bur til å ha i stuen som er nesten like stort som valpegrinden min. Der har jeg vann og leker og en kjempefin seng som jeg kan sove i når jeg blir trøtt. Og så ble jeg så veeldi…snork!…zzz…
Når jeg våknet var det rett ut til hagen igjen hvor far og mor klappet og gjorde stas når jeg tisset på gresset. De er så rare! Og luktet det så godt! Hva i alle dager er de svære metallskålene der borte da? De er jo kjempestore! Dette må utforskes!
Bilde: Næmmen, det er jo mat her jo!!
Bilde: Best å spise alt sammen, jeg var litt sulten altså!
Om natta
Så ble det jo natt etterhvert, og da var det først ut og tisse og bæsje ute i hagen (gjett om de klappet når jeg bæsjet da!! For noen raringer!) Mamma tok meg med opp til soverommet. Der var det et kjempefint bur, stort det også, og jammen var ikke pleddet til mamma der også! Det er et magisk pledd altså! Akkurat når jeg kom dit, så ble det litt trist, for det var mørkt akkurat som hjemme, men det var liksom bare meg inne i buret, da gråt jeg en liten skvett, og så sov jeg som en stein hele natta!
Vi snakkes!